Frøydis Strømme Jørve
Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Trist nok er mange av kuttforslagene velkjent stoff i vår del av byen: En fritidsklubb og et seniorsenter som legges ned. Stillinger som holdes ubesatte. Kamuflerte og kreative «ostehøvelkutt» i tjenester som liksom ikke skal merkes – selv om alle vi som har jobbet i det offentlige vet at de gradvis sliter ut ansatte, og sakte men sikkert raserer kvaliteten i tjenestene.
Alt sammen pakket inn i de vanlige klisjéene: «effektivisering», «utvikling», «digitalisering» og «å jobbe smartere». Alt sammen ting vi hørt før og protestert mot før, oftest med noe hell. Og det føles alltid som en seier når sterke protester fører til at en enkelttjeneste «reddes». Selv om vi egentlig ikke har vunnet noe som helst, bare avverget et tap.
Men i år er noe annerledes. I 2025 går det ikke lenger an å late som om kampen står om én og annen enkelttjeneste. Ikke bare fordi byens borgerlige byråd har bestemt seg for at de vil gi bydelene enda trangere rammer, uansett hvor mye ekstramidler kommunen får tildelt av staten for å kunne å styrke velferdsordningene. Dermed er kuttene i vår bydel både større, flere og bredere enn tidligere. Noe som jo er dramatisk nok i seg selv.
I år var situasjonen dessuten dramatisk lenge før budsjettprosessen begynte. Ikke minst var dette tydelig i barnehagene, slik de fleste som har lest aviser i høst har fått med seg. For bemannings- og rekrutteringskrisen i barnehagene har vokst seg stor og akutt over hele landet - og i Bydel Grorud har foreldre ved en rekke barnehager for lengst slått alarm om et uforsvarlig og tynnslitt tilbud som rammer barn, foreldre og ansatte.
Vi har kunnet lese om barn som kommer hjem med uforklarlige bitemerker, barn som har sovnet utslitt på asfalten uten at noen voksne har oppdaget det, foreldre som flere ganger i uka får melding om at de må hente barna tidlig, fordi det ikke er nok voksne på jobb.
Bydelsadministrasjonen har avvist disse øyenvitneberetningene fra innbyggerne, og fastholdt at barnehagene leverer et forsvarlig og godt tilbud. Videre fremhever administrasjonen at data og tall er grunnlag for alle deres prioriteringer.
Ja vel. Her er noen data:
- I Bydel Grorud har en barnehagestyrer ansvar for i snitt 85 barn, ifølge Fagforbundet. På landsbasis er det tilsvarende tallet 55 barn per styrer. Likevel foreslår administrasjonen å kutte 5 av 13 styrerårsverk, noe som vil gi hver Grorud-barnehageleder et ansvar for i snitt 138 barn - høyest i Oslo og 150 pst. over landsgjennomsnittet.
- I Bydel Grorud har 1 av 5 barnehagebarn krav på spesialpedagogisk oppfølging. Det er også høyest i hele byen, både målt i andel og antall barn - og det er ingen tegn til at behovet vil avta. Likevel foreslår administrasjonen å fjerne én spesialpedagogstilling og 10 støtteressurser fra barnehagene. Altså blir det 11 færre årsverk til å møte de aller mest sårbare barna.
- I Bydel Grorud har det i årets ti første måneder i 2025 blitt brukt 8 millioner kroner på vikarer i barnehagene, mot 18 millioner i 2024. I 2026 budsjetteres det med kroner 0 - altså null (!) - til vikarer.
For å oppsummere: Administrasjonen går inn for økt arbeidsbelastning for barnehagelederne, færre ansatte med spesialpedagogisk kompetanse, og setter ikke av penger til vikarer. Samtidig som stadig flere barn trenger mer hjelp og tettere oppfølging enn før.
Er det dette bydelen kaller «tidlig innsats»? Er det dette som skal få ned sykefraværet i barnehagene, eller øke rekrutteringen til yrket?
Barnehagene er en grunnpilar i samfunnet vårt. Både fordi de gir foreldre mulighet til å delta i arbeidslivet, og fordi de tar vare på barna våre i deres aller mest formative år, og dermed kan være med på utjevne forskjeller, utvikle språkkunnskaper og sosial kompetanse og gi barn en trygg grunnmur som varer livet ut. I Bydel Grorud går 1300 barn i kommunale barnehager hver dag. Når kvaliteten på barnehagetilbudet går ned, rammer det altså 1300 individer - i deres aller mest sårbare livsfase.
Jeg vet ikke hva som er mest skremmende: At vi i 2025 fortsatt må kjempe så hardt for å bevare et noenlunde forsvarlig barnehagetilbud, i en av Oslos mest levekårsutsatte bydeler? At bydelsadministrasjonen ser ut til å ha en virkelighetsoppfatning som er så fjern fra både innbyggerne og sine egne ansatte? At avgrunnen mellom liv (altså pengebevilgninger) og lære (altså strategidokumenter) i Oslo kommune er så enorm?
Uansett er det faktisk på sin plass å bli redd nå. For bydel Groruds budsjettforslag er et skremmende dokument. Som rett og slett vil gjøre byen vår mindre trygg - dersom det blir vedtatt.
Heldigvis kan frykt være et nyttig kompass, så lenge den ikke lammer oss helt. Et kompass som viser oss hva vi ikke har råd til å miste, hva vi bare må kjempe for, med alle krefter. Og akkurat nå er det - dessverre - kampen for barnehagene vi er helt nødt til å ta.
Frøydis Strømme Jørve,
BU-representant, Grorud MDG