65 år senere kan vi konstatere at den lille navneendringen la grunnlaget for mer enn en avis: I dag er for eksempel Groruddalen Historielag, Groruddalen Miljøforum, Foreningen Kunnskap og Kultur i Groruddalen og Groruddalen Kunstforening godt etablerte i den allmenne bevissthet. Likeså Groruddalen prosti, Groruddalen Sanitetsforening, Naturvernforbundet i Groruddalen – og ja, la oss også ta med Groruddals-mesterskapet på ski. Bare for å vise bredden.
Groruddalen Historielag ble stiftet i 1981. Ett år tidligere, i desember 1980, ble boka «Groruddalen» av Eivind Heide lansert i Veitvet bibliotek. Det var her redaktør Kielland orienterte om planene for etableringen av et historielag. Dette bildet ble tatt ved avslutningen, en stor og positiv gjeng som preget Groruddalen i de årene. Forfatteren (med tulipaner) og redaktøren helt i front.
At det ble som det ble må vi til andre verdenskrig for å finne forklaringen på. Etter 1945 søkte nordmenn fra hele landet seg til hovedstaden i håp om å finne et bedre liv for seg og sine. Spesielt i nord hadde tyskerne gått hardt til verks – med sin «brente jords taktikk» – da de skjønte at krigen var tapt.
16.9.1960 fikk Akers Avis undertittelen «Grorud-dalens budstikke». Dette eksemplaret er fra 1963.
Men i Oslo var det ikke plass til alle som kom. Folk stuet seg sammen i små leiligheter. Onkel måtte kanskje sove under kjøkkenbordet. Andre sov i telt og små selvbygde hytter. Det var en boligkrise langt større enn den vi opplever i dag. Noe måtte gjøres. Og det som ble gjort var at man slo sammen Oslo med den store nabokommunen Aker.
Så startet en enorm boligbygging. Den ene drabantbyen fulgte den andre, fortrinnsvis i den østlige delen av Aker. I den «lille» tarmen som ble Groruddalen økte folketallet fra cirka 5000 innbyggere til dagens nær 150.000.
Det kan ikke ha vært lett for dem som bodde her før sammenslåingen i 1948, men da som nå kunne man ikke gjøre annet enn å brette opp ermene og finne løsninger på både problemer og utfordringer som stadig dukket opp rundt neste hjørne.
Torget på Veitvet senter i 1959, yrende liv – og spesielt fontenen var populær sammen med de øvrige skulpturer som entreprenør Olav Selvaag plasserte rundt om på Veitvet. Avisen hadde kontor i øverste etasje, før den fikk større plass i andre etasje, midt i trappa som gikk tvers gjennom senteret og var bindeleddet mellom torget og Grevlingveien på nedsiden. Her holdt avisen til før den flyttet til Grorud-krysset i 1989, til det som i dag er kjent som Avishuset i Kulturgata på Grorud – den gamle doktorboligen fra 1911.
På Veitvet senter – i reklamen omtalt som Nord-Europas største kjøpesenter – satt Hjalmar Kielland og lagde lokalavis. Akers Vel var blitt til Akers Avis og senere Akers Avis Groruddalen.
Til egen avis sa han en gang: «De spredte strøk i dalen lå her og ropte på et felles navn. Det var på den tiden utbyggingen skjøt fart. Både tilflyttere og planleggere trengte et sammensveisende, geografisk begrep å forholde seg til. Fra vår side definerte Groruddalen området som avisen skulle virke i».
Dette er Groruddalen! Nærmest er Romsås til venstre, Grorud sentrum midt i bildet, Ammerud til høyre. Bydel Grorud består også av blant annet Kalbakken, Flaen, Rødtvet, Apalløkka m.v. Lengst inn i bildet mot horisonten strekker Bydel Alna seg fra grensen mot Lørenskog til Bryn; Ellingsrud, Furuset, Lindeberg, Trosterud, Haugerud, Tveita, Hellerud og enda flere steder. Bydel Stovner med Høybråten, Haugen, Haugenstua, Smedstua – før bildekanten og videre oppover med Stovner, Vestli, Rommen… Rundt åskammen i høyre del av bildet har vi Veitvet – og videre rundt med Linderud, Tonsenhagen, Årvoll, Vollebekk, Refstad, for å nevne noen av stedene.
Så skal man huske at tettstedet Grorud med sin steinhoggervirksomhet hadde vært
sentrum i dalen gjennom generasjoner. Det var «Grorud» folk sa de kom fra når de trengte et «større navn» enn for eksempel Veitvet og Flaen. Akkurat da – i 1960 – var også Grorud menighets grenser langt større enn i dag. Alt dette og mer til var nok medvirkende til at Groruddalen slo rot, og det kulminerte med stiftelsen av den første dal-omfattende foreningen i 1979: Groruddalen Kunstforening. Så fulgte de andre etter.
Ved innføringen av bydelsreformen i 2004, da antall bydeler ble redusert fra 25 til 15, vedtok politikerne i Oslo rådhus at de fire bydelene Grorud, Bjerke, Alna og Stovner skulle utgjøre Groruddalen. Ringveien ble den naturlige grense mellom indre og ytre by, i offentligheten omtalt som «den moderne grenseelv».
SAMARBEID: Daværende byrådsleder Erling Lae (t.h.) og redaktør Hjalmar Kielland hadde mange samtaler om både bydelsgrenser og annet som angikk Groruddalen opp gjennom årene.
Byrådsleder Erling Lae (H) sa at «… avisen har klart å sy sammen områdene i dalen til en enhet og blitt den fremste identitetsskaper. Uten den helhetstankegangen ville heller ikke Groruddals-satsingen blitt en realitet».
Med Groruddals-satsingen fra 2007 ble området satt ordentlig på kartet. «Våre» problemstillinger ble diskutert i alle fora. I tillegg bidro kommunen med boklige utgivelser der historie og kultur ble allemannseie. Boka «Oppdag Groruddalen!» ble delt ut gratis til samtlige husstander i dalen.
«Om jeg skulle velge meg bosted på nytt, så ville det blitt Groruddalen igjen», skrev Leif Sommer i avisen i 2004. La oss jobbe for at nye generasjoner føler det samme.
Hj. Kielland jr.
redaktør