– Kort oppsummert? Sunn og god økonomi i bydelen, og jeg opplever at vi legger fram et realistisk budsjettforslag i år også.
Marius Trana smiler i skjegget når han skal gi en kjapp innføring i budsjettet, for også i år har det gått relativt greit å snekre sammen et bydelsbudsjett – denne gangen på ganske nøyaktig 2 078 225 000 kroner.
Satsingsområder
Et bydelsbudsjett handler i stor grad om å fylle de lovpålagte oppgavene, men man har likevel muligheten til å peke seg ut noen områder man ønsker å fokusere litt ekstra nøye på. Bydelsdirektør Trana forklarer at man i år blant annet ser på barnehagene, der man både styrker fagsentret, samt kjører hardt på å øke vervingen ytterligere. I andre enden av livet satses det hardt på eldreomsorgen, spesielt for å gjøre hverdagen mer forutsigbar og trygg.
– For det første fortsetter vi satsingen der brukerne skal få færre nye mennesker å forholde seg til i hjemmetjenesten, med flere årsverk og fulle stillinger. Faktisk er det snakk om så mye som 46 stillinger over en fireårsperiode.
I tillegg fortsetter den teknologiske utviklingen ubønnhørlig, og man er i ferd med å erstatte både medisindispensere og trygghetsalarmer med digitale varianter, samt GPS til de som trenger det.
Og de midt i mellom
Marius Trana understreker samtidig at dette ikke betyr at man glemmer resten av befolkningen.
– Vi fortsetter satsinga på ungdomstiltak på sommeren, som ga veldig gode resultater i inneværende år. I tillegg viderefører vi prosjektet med å dekke deltakeravgift, men vil kjøre igang en liten evaluering for å se hvor stor virkning det har.
Det kanskje viktigste for størsteparten av befolkningen er å ha en jobb å gå til, derfor fokuseres det særlig på sysselsetting i bydel Alna.
– Vi har noen delbydeler med lavere sysselsettingsgrad, spesielt blant ungdommene. Da er det viktig for oss at dette ansvaret ikke bare ligger på skuldrene til NAV. Derfor skal vi i større grad få inn hele apparatet vårt, sier Trana.
– Her vil det også være naturlig å ta med midler fra Groruddalssatsingen, supplerer Hege Schjenken.
– Det handler om å knytte de tre delområdene (nærmiljø, oppvekst/utdanning, sysselsetting, jour. anm) tettere sammen. Selv om midlene kommer, er det vi som bydel som må skape den samhandlingen.
«Bufferen» takler overraskelser
Hege Schjenken tror man klarer å arbeide fram såpass ryddige budsjetter av flere grunner. Én av dem er at man har fått til de store omstillingene på en god måte, og dermed ligger ajour.
– Og så er vi gode til å bruke det vi får tildelt, og klarer dermed å holde på den såkalte «bufferen».
I Alna har man vært påpasselige med å holde denne på rundt 40-50 millioner kroner, og selv om det kan være fristende å sette disse pengene i sving, vedholder økonomisjefen at det er lurt å ha is i magen.
– Plutselig sprekker budsjettet grunnet uforutsette utgifter, som da det gikk med rundt 25 millioner til ekstra barnevernstiltak i 2017. Da er den bufferen veldig god å ha.
Og nettopp for å kunne ha denne tryggheten, har man lagt seg på en linje med lite risiko i årets budsjett.
Hvilepuls før vedtaket
Men dokumentet på bordet i Alna bydelsadministrasjon er altså bare et forslag, før selve budsjettet vedtas av bydelsutvalget i desember.
– Hvordan er spenningsnivået før lokalpolitikerne gir seg i kast med papirene?
– Vi går ganske rolige inn i det møtet altså. Vi har vært nøye på å holde hele budsjettprosessen helt åpen, og involvere både politikere og våre ansatte hele veien. Det tror jeg vi tjener på, og at politikerne ser at vi har lagt fram et ansvarlig budsjett.
Avslutningsvis har bydelsdirektøren en liten vurdering:
– Tildeling til enkelttiltak er det rom for, det blir først utfordrende hvis man begynner å opprette kostnader som følger med oss år etter år. Det håper jeg politikerne tar meg seg inn i behandlingen.