MOBBING PÅ AGENDAEN: Bedre skolemiljø og foreldrenes rolle viste seg å være et tema mange både hadde mye på hjertet om og lyst til å høre mer om. Foto:
MOBBING PÅ AGENDAEN: Bedre skolemiljø og foreldrenes rolle viste seg å være et tema mange både hadde mye på hjertet om og lyst til å høre mer om. Foto:Bilde 1 av 3
VEIEN TIL BEDRE SKOLEMILJØ: Mobbeombud Kjerstin Owren og rektor Ellen Sundby på Vestli skole møttes igjen. Siden mobbetallene fortsatt er høye på både Vestli og Tokerud skole, er ønsket nå at alle parter involveres. Foto:
VEIEN TIL BEDRE SKOLEMILJØ: Mobbeombud Kjerstin Owren og rektor Ellen Sundby på Vestli skole møttes igjen. Siden mobbetallene fortsatt er høye på både Vestli og Tokerud skole, er ønsket nå at alle parter involveres. Foto:Bilde 2 av 3
- BARN ER SOM SVAMPER: Mobbeombud Kjerstin Owren mener det er viktig å være bevisst på egne handlinger og eget språk som forelder. Foto:
- BARN ER SOM SVAMPER: Mobbeombud Kjerstin Owren mener det er viktig å være bevisst på egne handlinger og eget språk som forelder. Foto:Bilde 3 av 3

Inviterte til åpent foreldremøte

Vil ha slutt på mobbingen

Etter mye mobbing og dårlig språkbruk på Vestli og Tokerud skoler har Foreldrearbeidsutvalget (FAU) og rektor på begge skoler gått sammen for å se hva de alle kan gjøre for å bedre skolemiljøet.

Hvordan snakker man egentlig til hverandre? Hva kan foreldre gjøre for å bedre skolemiljøet? Hvordan kan foreldre og skolens ansatte jobbe sammen for at barna skal ha det best mulig? Barn er som svamper og plukker opp det andre rundt dem sier, spesielt de som er eldre enn dem selv. Så, hvordan kan foreldre være med å påvirke barna til å få et bedre språk? Bevissthet og følelse av tilhørighet er to ting som går igjen når disse spørsmålene stilles, og ikke minst at lagarbeid er positivt.

Nettopp språk var ett av temaene på foreldremøtet som ble holdt i aulaen på Tokerud skole. Ønsket er nemlig å ta tak i hvordan elevene snakker til hverandre og se på løsninger til hva som kan gjøres for å bedre språket mellom dem.

Foreldremøte om mobbing
Etter mye mobbing og dårlig språkbruk på Vestli og Tokerud skoler har Foreldrearbeidsutvalget (FAU) og rektor på begge skoler gått sammen for å se hva de alle kan gjøre for å bedre skolemiljøet.

– Alle parter må inn

Både synlig mobbing og dårlige resultater på undersøkelser om trivsel er bakteppet til hvorfor rektor Ellen Sundby på Vestli skole nå tar tak – igjen.

– Vestli gjorde det særdeles dårlig på elevundersøkelsen i fjor, hvor det var høye mobbetall.

Rektor gikk gjennom alle spørsmålene med elevrådet for å finne ut hva mobbingen går ut på. Elevene kom da fram til at de ville skrive brev til mobbeombudet i Oslo kommune. Svaret kom raskt og Kjerstin Owren kom på besøk. Selv med gode råd og FAU på banen, viste årets undersøkelse at de fortsatt ikke er i mål.

Elevene gjør litt av det vi har blitt enige om og skolen gjør det. Da fant vi ut at foreldrene må involveres, alle parter må inn og hjelpe til, sier hun.

Starter med utrygghet

Mobbeombud Kjerstin Owren ble derfor invitert tilbake, denne gangen til Tokerud skole.

– Hvis en mobbesituasjon først oppstår, hvor starter problemet?

– Med utgangspunkt i at elevene er utrygge på hverandre. Av og til ser vi at elevene har behov for å skape interne fellesskap, spesielt hvis de kjenner på at det er en litt meningsløs tilværelse.

– Hva kan man gjøre?

– Det viktigste hvis man har en mobbesak i en klasse er å sikre tilhørighet blant elevene til en tilstrekkelig grad, slik at de kan kjenne på at de kan være sammen på en god måte. Det er noe de voksne må ta ansvar for, sier hun.

Mindre om det negative

Owren la også fram de to følelsene alle kjenner på: Lengselen etter å høre til og frykten for å stå utenfor.

– Hvis vi føler oss utenfor fellesskapet søker vi til de som føles som oss selv, og det er ofte de som får kjeft og tyr til ekstreme handlinger for å bli sett eller hørt.

- BARN ER SOM SVAMPER: Mobbeombud Kjerstin Owren mener det er viktig å være bevisst på egne handlinger og eget språk som forelder.

– BARN ER SOM SVAMPER: Mobbeombud Kjerstin Owren mener det er viktig å være bevisst på egne handlinger og eget språk som forelder.

Rådet er da å se hva man kan gjøre for at barna skal føle seg trygge, for har eleven det godt inni seg kan han eller hun bidra tilbake. Med andre ord handler det om å forebygge utløsende faktorer. Her er fellesskap nøkkelen, og der kommer språket inn.

Ingen barn jeg har snakket med sier at de ønsker å si noe stygt, men de gjør det fordi «alle» andre gjør det. Da må vi ha nulltoleranse. Sette en standard for hva som er greit og snakke mindre om det som ikke er greit.

– Mitt favorittsitat er «hvis vi ikke er en del av løsningen, er vi en del av problemet», sier Owren.

Oppleves krenkende

Og en løsning ønsker elevrådsleder Danica (11) på Vestli skole at skal finne veien inn i klasserommene.

– Vestli er fantastisk på mange måter. Her blir man tatt godt imot når man er ny, voksne ønsker velkommen om morgenen, det er mye lek i skolegården og både barn og voksne hjelper til hvis noe skjer eller en situasjon oppstår.

– Samtidig har vi også utfordringer, alt fra banning til slåssing. Et eksempel er eldre elever som disser eller snakker nedlatende til hverandre. Det kan begynne som lek, men fort ende opp som krenkende. Dette plukker de yngre elvene opp og lærer av, siden de ser opp til de eldre.

– Jeg tror også det at vi blir slitne har mye å si, da mister vi konsentrasjon og utagerer. Alle foreldre kan vise interesse for skolehverdagen, selv om man kanskje ikke kan hjelpe til med lekser. Spør og møt opp på foreldremøter, sier hun.