For når Høyres byråd for utdanning denne uka mer enn antyder i Aftenposten at det er de masete foreldrene som er hovedproblemet i dagens barnehagehverdag, er ikke det bare et skamløst forsøk på å avspore debatten om bemanningskrisen. Det er også en åpenbar hersketeknikk med bare ett mål for øye: Å få foreldrene til å holde kjeft.
Vi håper – og spår – at det forsøket vil feile.
For bemanningskrisen i barnehagen er høyst reell, og innleggene i debatten den siste tiden er ikke utidig sutring fra overbeskyttende, bortskjemte foreldre som ber om gull, grønne skoger og bobleplast for sine små prinser og prinsesser. De er legitime SOS-signaler fra nøkterne, velinformerte og opprørte foreldre, ansatte og tillitsvalgte (mange av dem bosatt i områder med store levekårsutfordringer) – som i årevis har sett utviklingen gå feil vei. Byrådens utspill får oss til å lure på hva Høyre egentlig tenker er et «rimelig forventningsnivå» til moderne barnehager.
Er det for eksempel urimelig å reagere når et lite barn kommer hjem med et bitemerke på armen, og ingen ansatte kan forklare hva som har skjedd?
Eller når man kommer for å hente sitt barn på småbarnsavdelingen, og finner hen utslitt og sovende på asfalten på barnehagens uteområde – uten at noen ansatte har oppdaget det?
Eller når man dag etter dag må si ha det til en gråtende treåring på et kaotisk uteområde med over 20 barn og ingen kjente voksne?
Eller når man bare skal hente sitt eget barn, men tilfeldigvis ender med å bryte opp en slåsskamp mellom to andre barn, fordi ingen ansatte er i nærheten?
Dette er dessverre ikke fiktive situasjoner, men virkelige hendelser fra barnehager i Oslo-området høsten 2025. Som altså har fått flere foreldre til å heve stemmen. Spør du oss, er ikke dette å «mase om bemanning» eller å «ha urealistiske forventninger». Det er å være en ansvarlig og engasjert forelder og samfunnsborger.
Foreldre og ansatte som nå sier tydelig fra, har nemlig også ett eneste mål: Å holde barna våre trygge, både fysisk og emosjonelt, i deres mest kritiske utviklingsår. Når de bruker sin dyrebare tid på å varsle bekymring slik de nå heldigvis gjør, fortjener de ikke gaslighting og respektløs voksenkjeft.
De fortjener en uforbeholden og stor TAKK. Og selvsagt enda viktigere: De fortjener at kravene deres blir lyttet til og prioritert i de pågående budsjettforhandlingene. Både på statlig, kommunalt og lokalt nivå.
Barnehagene kan og bør være en nøkkel-arena for inkludering, fattigdomsutjevning og kriminalitetsforebygging, slik byråden selv påpeker. Hvis vi skal få til dette, må vi ha politikere som prioriterer barnehagene på ekte. Uten politikere som setter penger bak flosk-lene, risikerer vi at barnehagene utvikler seg til rene «skuffelsesfabrikker» og oppbevaringsplasser for våre kjæreste og mest sårbare små mennesker.
Det er mulig Høyre tenker at det er et greit og realistisk forventningsnivå. Vi i MDG mener det er både realistisk, rimelig, riktig og viktig å legge lista en hel del høyere enn som så.
Frøydis Strømme Jørve (MDG)
representant i Grorud bydelsutvalg
Almaz Asfaha
bystyrepolitiker (MDG)