Utfordringene for lærlinger med innvandrerbakgrunn kan være mangefasetterte. Mihailo Babic er lærling hos Hans Becker, og har bare vært i Norge i fem år. Hans første prioritet ble å lære seg språket.

– Da viser man respekt for landet man er i, og samtidig gjør man alt så mye, mye lettere for seg selv, smiler han.

Lukas Larsen har også innvandret til Norge, og støtte på utfordringer med etternavnet. Derfor gikk han rett og slett til det steget å bytte navn, til Larsen.

– Sånn skal det ikke være. Arbeidsgivere må se forbi navn, men vi har dessverre et stykke å gå, sier statsråden.

Hva gjør de på Rødtvet?

Det er slettes ikke tilfeldig at Jan Tore Sanner tok turen til Rødtvet. Hans Becker har nemlig et godt rykte blant skolene både for å ta i mot mange utplasserte elever og lærlinger – og i tillegg ta godt vare på dem.

– Mye av motivasjonen handler om at man da får inn nærområdet i bedriften. Vi trenger jo også nye folk, og da er det viktig med friskt blod, så man kan lære av hverandre, sier daglig leder Marianne Becker.

Stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H) hadde slått følge med statsråden til Rødtvet, og var nysgjerrig på hva det er bedriften selv ser etter når de ansetter lærlinger.

Jeg kan si så mye som at norsk- og mattekarakterene kommer langt ned på lista. Fravær er naturligvis viktig. Men det viktigste er egentlig at de er ivrige og engasjerte, og at de er blide og trivelige. Sånn at vi trygt kan sende de ut til folk, forklarer Marianne Becker.

Akkurat dette med engasjementet kan ofte være vanskelig å vite før man faktisk har prøvd ut jobben litt. Derfor ønsker Sanner og kunnskapsdepartementet også å gjøre det lettere å endre mening underveis på videregående – uten at man trenger å begynne helt fra «scratch».

Vinn-vinn-situasjon

Kunnskapsminister Sanner lar seg imponere av lærlinghåndteringen hos Hans Becker, ikke minst at man er nøye på å få inkludert nærmiljøet.

– Det bidrar til å bygge lokalsamfunn.

For Ing. Hans Becker er det viktigste likevel at både lærlinger og utplasserte yrkesfagelever passer inn.

– Det blir litt sånn at både vi og elevene tester det ut. Da kan de finne ut om dette er yrkesveien for dem, og vi kan finne ut om de passer inn, sier Marianne Becker.

LOKAL PRAT: Høyres Mudassar Kapur hadde også tatt turen opp til Rødtvet, og pratet gjerne litt om Groruddalen og områdesatsingene med Hans Becker selv – still going strong.

Og akkurat dette med utplassering utfordrer hun regjeringa på i deres videre arbeid.

– Problemet er at alle skolene og alle linjene har utplassering den samme uka. Det er det veldig begrenset hva vi har kapasitet til å ta i mot.

Samtidig roser hun regjeringa spesielt for ett forslag:

– Jeg har veldig troa på det Sanner sa om at man skal gjøre det lettere å bytte «vei». Slik at man ikke må begynne videregående helt på nytt hvis man velger feil, og føler at alt er kastet bort.

Kombinasjonsklasser og tilrettelagte tilbud

I tillegg til økt satsing på lærlinger, skal flere også etter planen få plass i såkalte kombinasjonsklasser.

Her får ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har tilstrekkelige norskferdigheter, et bedre tilbud og forutsetninger for å fullføre og bestå. 1222 elever omfattet av tilbudet i fjor, i år får om lag 2.200 elever plass. Med forslaget i kommende statsbudsjett på 25 millioner vil fylkene kunne tilby rundt 3000 elever plass og ordningen skal dekke hele landet.

– Kombinasjonsklassene gir elevene som trenger det ekstra påfyll før de kan begynne i det ordinære løpet, om det er yrkesfag eller på studieforberende. Dette er tilpasset undervisning i praksis, og summen av disse forslagene vil bidra til at flere vil fullføre og bestå, sier Jan Tore Sanner.

Det vil også bli satt av 15 millioner til flere tilrettelagte tilbud om fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrer som har kompetanse tilsvarende gjennomført grunnskole, og som har rett til videregående opplæring.

Tiltaket dreier seg blant annet om å etablere nye tilbud om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring og å videreutvikle beste praksis.