Det er alvorlig når antall tilfeller av vold mot politiet er firedoblet siden 2017. Politisjefen vår sier at «Vi har utfordringer vedrørende ung dommer som opptrer i større grupperinger og utøver vold mot enkeltpersoner. Vi så i 2019 at det mobiliseres fort på sosiale medier, og bakgrunnen kan være så lite som et stygt blikk.»
Vi i Groruddalstinget tar dette på største alvor. Vi er de første til å si at vi har veldig mange flotte ungdommer i Groruddalen. Men vi må også evne å ta tak i de som skaper problemer for oss alle. Derfor arrangerer vi et stort folkemøte om den økende barne- og ungdomskriminaliteten torsdag 6. februar kl. 18 i Furuset Forum.
Vi setter stor pris på at statsministeren har sagt ja til å stille opp. Hun ønsker å lytte til innlegg fra folk med erfaring og forslag til tiltak, og deretter være med i en panel-samtale om det hun har hørt.
Dette kan bli et viktig folkemøte fordi regjeringen holder på med en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Erna vil kunne få med seg mange erfaringer og gode forslag til hva som må være med i planen.
Det blir ofte slik at diskusjoner om kriminalitet blant unge preges av generelle innlegg om å satse på barnehage, grunnskole, utjevning av forskjeller og bedre forebygging. Alt dette er selvsagt bestandig viktig. Men denne gang håper vi å få en diskusjon om hvilke konkrete tiltak som kan hjelpe på den faktiske situasjonen vi har her og nå.
Derfor har styret i Groruddalstinget satt opp noen konkrete punkter som innspill til handlingsplanen og samtalen om den:
1) Foreldrenes ansvar:
Vi er avhengige at foreldrene stiller opp og tar sitt ansvar for å forebygge barne- og ungdomskriminaliteten. De må involvere seg og samarbeide aktivt med politiet hvis de følger barna hjem etter en hendelse.
De må være obs om det er noe unormalt som for eksempel uforklarlige pengebeløp, og snakke med barna om hva som skjer i sosiale medier.
Både mor og far må ta del i barnas liv og få vite at dette er et krav og en forventning.
Dette må gjøres klart i introduksjons-programmet, i foreldreundervisning på helsestasjoner, på foreldremøter i barnehage og skoler, og i borettslag og idrettslag.
Også NAV bør i utformingen av sine avtaler med brukerne bygge inn en plikt til å ta sitt foreldreansvar.
2) Drop outs fra videregående:
I utsatte boområder eller delbydeler i Groruddalen og Oslo Øst ligger andelen som ikke har fullført videregående på 36 pst. – 48 pst. ifølge Statistikkbanken i Oslo kommune.
Det må bygges opp en ny tiltaksordning fra dag 1 mellom stat, kommune og bydel slik at de som dropper ut ikke blir gående lenge uten noe å gjøre, og dermed havner i varig utenforskap. I forhold til økende problemer med rus, kriminalitet, mm og alle kostnader dette har for den enkelte, familien og samfunnet, vil dette være en nødvendig investering.
3) Konsekvenser og grenser:
Det må få konsekvenser når barn og unge begår kriminelle handlinger. Ellers vil mange bare kunne fortsette inn i en kriminell løpebane som det blir vanskelig å komme ut av.
For de som er under 15 år må det finnes lukkede barneverns-institusjoner som er i stand til å ta vare på barn som har begått gjentatt alvorlig vold, ran og annen kriminalitet, og ikke bare lar dem reise tilbake til byen.
For de som er 15-18 år må det opprettes et betydelig antall flere plasser i ungdomsenheten i kriminalomsorgen enn de fire plassene som fins i dag for Oslo og hele Østlandet. Det er viktig både for ofre og gjerningspersoner som har begått grov og farlig kriminalitet at de tas ut av sitt miljø og får sone med god faglig oppfølging.
4) Bedre regler for oppholdsforbud:
Mange av de barne- og ungdomskriminelle gruppene og gjengene opererer rundt sentre og i bestemte områder hvor de hevder å ha sitt territorium og bruker frykt og vold for å håndheve det.
Vi trenger bedre regler for å nedlegge oppholdsforbud som en del av reaksjonen på å begå kriminalitet i disse områdene. Da vil nøkkelpersoner kunne holdes borte fra disse stedene over lenger perioder, og det blir større mulighet for å skape trygghet der.
5) Trygge skoler og skolegårder:
Det må innføres et system hvor barn og unge som er registrert med kriminelle forhold, fordeles på ulike skoler byen rundt og på flere klasser på den enkelte skole.
En opphopning av de med slik bakgrunn på enkelte skoler og i enkelte klasser skaper vanskelige læringsmiljøer både for dem selv og andre elever.
Det skaper uro og dårligere undervisning og konsentrasjon når elever kan komme inntil 15 min for seint til timene, uten at dette blir registrert som fravær. Retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet som åpner for dette bør endres.
6) Narkotika blant barn og unge:
I de senere årene har narkotika blitt spredd til stadig yngre aldersgrupper helt ned i 12- 13-års alderen. Dette skaper stor fare for at flere får problemer med å følge med på skolen, og faller fra i ung alder.
Rusreformutvalgets forslag om at alle i alle aldre skal kunne ha 5 gram heroin, 5 gram kokain, 5 gram amfetamin, 1 dl GHB, 1 gram MDMA, 15 gram cannabis og 2 kg. khat, uten annen reaksjon enn å møte opp til veiledning, er uforsvarlig og vil kunne øke rusproblemene og utenforskapet blant barn og unge. Vi mener hensynet til å bekjempe narkotikabruk blant barn og unge bør telle avgjørende i utformingen av rusreformen.
7) Exit-program fra kriminelle miljøer:
Det er vanskelig for de som er med i gjengmiljøer og barne- og ungdomskriminelle grupper å komme seg ut, enten det er etter soning av straff eller før de er dømt for noe.
De kan være bundet opp av gjeld, frykt, hevn, vennskap, tøffe miljøer og forpliktelser som det er krevende og ofte farlig å bryte med.
Vi trenger derfor et exit-program med nasjonale retningslinjer og krav, som den enkelte by, kommune og bydel får ressurser til å gjennomføre, gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner.