Nyhetsbrev 
Facebook 
Instagram Det har betydelige negative konsekvenser å klemme en ny barnehage inn mellom blokkene i Hagelundveien og grønnstrukturen langs Alna.
EN OVERSIKT: Slik ser de viktigste plangrepene ut i kartform. FOTO: PBE
Først det prinsipielle:
Det mest iøynefallende er selve avgrensinga av planområdet. En lang stilk langs Hagelundveien etablerer ei tomt langt utafor Grorud sentrum som en kunstig satellitt til senteret. Denne merkverdigheten går tydelig fram av alle kartfigurene i planprogrammet. Strekninga gjennom satellitten og stilken er faktisk LENGRE enn bredden på selve planområdet.
Det må derfor være åpenbart for alle at den nordlige utposningen ikke er en naturlig del Grorud sentrum. Hvis hensikten har vært å oppfylle et eller annet regelfesta krav om barnehagekapasitet innafor det gitte utbyggingsområdet, så er denne skrivebords-konstruksjonen en rein omgåelse.
Innafor samme avstand fra sentrumsområdet er det andre arealer som er bedre egna. For eksempel ligger den allerede godt etablerte Ammerudlia barnehage vesentlig nærmere. En ev. utbygging av denne, og andre mulige lokaliteter i nærområdet rundt selve sentrumsområdet, er verken nevnt, utreda eller vurdert, og dette er en vesentlig svakhet ved planprogrammet.
Den allerede godt etablerte Ammerudlia barnehage ligger vesentlig nærmere Grorud sentrum.
Så til de praktiske realitetene:
En barnehage midt i Hagelundveien vil ha vesentlige geografiske og miljømessige skadevirkninger.
Som det blir pekt på i planprogrammet, byr det på trafikale og reguleringsmessige utfordringer å skulle presse atkomsten inn på en privatvei gjennom eksisterende bebyggelse. Hagelundveien er smal og allerede overbelasta, og passerer flere grendetun inne i et borettslag som danner sammenhengende og idyllisk felt av eldre boligblokker. Planforslaget har en tegning av gatesnitt, der Hagelundveien naturlig nok er gitt en ytterst beskjeden bredde. Det betyr at man legger opp til trafikkork, støy og redusert bokvalitet på dagene med kjøring og henting i barnehagen. Det blir garantert store problemer for både lokalbeboerne, barnehagebrukerne og de ansatte, særlig i vinterhalvåret.
Den foreslåtte tomta består dels av verna skog langs Alna, dels av en ubebygd graskledt kolle regulert til bolig. Denne todelte reguleringa gjør arealet sårbart for naturtyveri. Alnaparken er godt tilrettelagt med turvei, og det som er igjen av elveskog må bli skjerma bedre enn ved dagens regulering. Som det blir pekt på flere steder i planprogrammet, er naturmiljøet en styrke for bydelen, og representerer gode opplevelseskvaliteter for en stor innbyggergruppe. For å sikre ei vellykka utvikling av Grorud sentrum, er det helt nødvendig at disse kvalitetene blir tatt vare på og styrka.
Tomta har en biologisk egenverdi ved at den elvenære delen er klassifisert som naturtype B (område av regional verdi). Slike områder blir gradvis fortrengt av barnehager, idrettsanlegg mv. over hele byen, og her i Groruddalen er både smådyrmottak og fengsel aktuelle eksempler. Idrettsparker, barnehager og andre ikke-kommersielle aktiviteter blir sjøl marginalisert av boligutbygging og næringsvirksomhet. Mønsteret er at de forretningsmessig mest kritiske samfunnsfunksjonene skyver ut de mindre konkurransedyktige, med natur og miljø som den siste og mest skadelidende sektoren i kjeden.
En barnehage i Hagelundveien forringer naturverdiene ved å sette kantsonen langs elva under press, og barnehagen vil over tid ete seg inn i grønnstrukturen gjennom daglig bruk og tilpasninger av aktiviteter og uteområder.
Den delen av tomta som ikke er elveskog bør derfor omreguleres til park/friområde heller enn å nyttes til barnehage – og slett ikke defineres som del av et sentralt bydelsknutepunkt.
Michael Brenna, Ammerud
micbrenna@gmail.com