LA DEG INSPIRERE: Halfrid Mytting Hagemoen (t.v.) og Kaja Bratt Bakka i Oslotrær håper at så mange som mulig lar seg inspirere til å etablere hundremeterskog i sitt nærmiljø. (Foto: Camilla Storvollen/Oslo kommune).
LA DEG INSPIRERE: Halfrid Mytting Hagemoen (t.v.) og Kaja Bratt Bakka i Oslotrær håper at så mange som mulig lar seg inspirere til å etablere hundremeterskog i sitt nærmiljø. (Foto: Camilla Storvollen/Oslo kommune).

Bli med på å lage «miniskog». – Mange ønsker å bidra til et grønnere Oslo, men vet ikke hvordan

Oslotrær og Bymiljøetaten har i samarbeid forsøkt å finne ut av hvordan nye hundremeterskoger kan etableres. Den plantemetoden de har landet på, kaller de «miniskog», og nå kan du lære hvordan du gjør det selv.

Småskog i nærområdet gir mye tilbake. Det er et nytt grønt område å ferdes i, det er dyreliv og en fin måte å utforske skogen på om du ikke er like selvsikker på langtur i marka. Trær og natur er fint for oss, men ikke minst er det fint for dyr og insekter som lever i de små skogene.

Etter hvert som nye områder bygges ut, forsvinner også en del av naturen. Da må nye trær plantes.

– Når trær forsvinner, uten at vi planter nye, går byen glipp av de mange verdifulle fordelene som trærne bidrar med, forteller Camilla Storvollen i Oslotrær.

En enkel måte å få naturen litt tilbake på, er ved å plante nye hundremeterskoger tett opp mot bebygde områder. Ubrukt gressplen kan erstattes med trær og dyreliv på relativt kort tid.

– Vårt utgangspunkt er en forvaltning som øker og underbygger de økosystemtjenestene vi vil styrke eller tilføre i et område. I en slik analyse bruker vi vår lokalkunnskap som forvaltere og vår kartbank for å kvalitetssikre våre utvalg av steder. På denne måten sikrer man at plantesamfunnene passer inn og gir ønsket effekt over tid, sier Tørres Rasmussen, seksjonsleder for parkforvaltning i Bymiljøetaten.

Får ønsket skog

Hovedtanken bak miniskogen er å kunne plante de trærne man ønsker, og ikke få rødlistede arter som overtar et område. Da slipper man å få områder der det vokser en masse kjempehundekjeks, som er giftig og kan gi skader i huden, for eksempel.

– Vi oppnår flere fordeler ved slike små skoger. En viktig effekt er at trærne vi planter utkonkurrerer en del fremmede og uønskede arter. Dette er gjerne områder som har blitt brukt til riggplass. Ved å plante en liten skog får vi en økt biologisk kvalitet i et område som forhåpentligvis får lov til å stå i fred og utvikle seg naturlig.

Du kan være med!

Skole, barnehage, nabolag, idrettslag. Alle som vil kan bli med på å plante trær.

– Det å se skoleelever fulle av nysgjerrighet og engasjement er utrolig fint. Ikke minst alle spørsmålene og samtalene som dukker opp underveis, sier Halfrid Mytting Hagemoen, prosjektleder for Oslotrær.

For å gjøre det lettere, har Bymiljøetaten og Oslotrær nå lagd en håndbok. Om man vil få med nabolaget på å lage hundremeterskog i sitt boligområde, kan man få gode tips og råd til hvordan man kan gjøre det.

– Mange ønsker å bidra til et grønnere Oslo, men vet ikke hvordan. Med håndboken ønsker vi å gjøre det mulig for alle å delta i dugnaden, og stå sammen om å bygge byen vi bor i, sier Hagemoen.